Værprat

Skrevet av: Erlend S. Rokseth     Foto: Erlend S. Rokseth     Dato: 02.02.14 16:46

Mange kjørere trosset strabasene over fjellet på vei inn til sjekkpunkt Søvollen. De kunne fortelle om en frisk tur med mye vind. Værmeldingene lover ingen snarlig bedrin for etappene mellom Søvollen og Tolga heller.

 

Sidevind over fjellet gjør at sporet lett fyker igjen så man må «brøyte» for å komme frem. Dessuten byr det på utfordringer for sikten. Løypene er merket med stikker for hver 15. meter, men det hjelper jo lite hvis sikten er på bare fem meter. På oppstillingsplassen for spannene går praten løst om vær og hund. Men ingen vil høre snakk om at dette er noe ekstremvær.


- Det skal mye til før vi veteraner sliter, men for mer uerfarne kjørere kan det fort bli litt utrivelig over her, forteller Vidar Løkeng imens han steller med hundene.

– Ikke det at det er noe synd på dem, de har jo klær og utstyr. Men det trenger ikke bli noe artig likevel, legger han til.

Stri tørn
En hundekjører som kan skrive under på at det har krevd sin kvinne å komme til Søvollen, er Vibeke Grytbak. Hun har I tillegg slitt med kyssesyken siden november. Friskmeldingen for å kunne delta på Femundløpet kom dagen før startskuddet.


- Det har gått greit og hundene er i fin form. Det var stritt over fjellet, sier hun ettertrykkelig.

 

Fornøyd så langt

Likevel sier hun seg fornøyd med etappen. Spannet er jo i god form etter å ha hevdet seg i andre løp kjørt av bror og handler Ove Grytbak. Han er det greit å ha på oppstillingsplassen når man er sliten og kroppen og hodet ikke er helt på lag.


- Ta en runde med halmen først. Husk lokket. Det er bedre om vannkokeren står i ly av sleden.

Rådene er vennlige og tydelige. Og det skinner igjennom at han er stolt av søstera si.


- Det er jo en prestasjon bare å komme hit i dag, smiler han.