Tre på Drevsjø

Skrevet av: Erlend Strand         Dato: 03.02.13 02:16

Elisabeth Edland kom først til Drevsjø. Hun rasket dermed med seg en gavesjekk fra Østlendingen, rett foran nesa på ole Wingren som kom inn som nummer to. Kort tid etter kom Marit Beate Kasin.

Sliten reserve

Ole Wingren dro fra sjekkpunktet like raskt som han kom. Det eneste han rakk var å sette igjen en hund som ikke trakk godt nok lenger. Handler Ronny Wingren tok seg av den og lot den få en sjekk fra veterinær. - Hun er nok bare sliten. Hun kom inn som reserve i spannet i siste liten, forklarer han.

Resten av spannet til Ole Wingren var veldig klare for å fortsette. De stod med løftet hode kikket bakover for å få klarsignal. Fortsatt løper de uten potesokker. - Vi bruker ikke det når det er så mildt, forteller handler Ronnie Wingren.

Spenning må til

Ronny kikker også nysgjerrig bort på Elisabeth idet hun brer utover halm og koker vann. - Næimen, skal hun legge seg til her? Da må hun jo fortsette i ett frem til Tolga, funderer han høyt. - Men så må det være litt spennende også, konkluderer han med et smil.

Hemmelig plan

Selv vil ikke Elisabeth si så mye om sin hemmelige plan. Hun viser istedet til sin handler Per Olav som er den som klekker ut kjøreplanene. Når handler Per Olav blir orientert om Ronnys fabuleringer mener at Ronny slett ikke er på villspor.

Elisabeth kan istedet fortelle at etappen har gått fint. Særlig godt fornøyd er hun med å ha passert den værutsatte Kvenvikhøgda som førstemann. - Den har jeg gruet for mange ganger! Så nå er det ikke så nøye hvordan det går med resten av løpet, forteller hun uten å virke særlig overbevisende.

Potesokker for alt sammen

Wingrenene og Elisabeth har forøvrig kjent hverandre siden Scanpream i Finland i 1999. De har også flere ganger knivet i løypene. Senest ifjor da de også lå jevnt inn til Drevsjø sjekkpunkt. Den gang var det Ole Wingren som trakk det lengste strået.

Så langt har ikke Elisabeth noen planer for pengepremien hun vant. - Pengepremien var jo veldig stas. Den går vel til potesokker alt sammen, smiler hun og fortsetter matingen av hundene.

Påskevær

Også Marit Beate Kasin later til å være ved godt mot. Hun har også tatt med seg høy, noe som tyder på at hun blir en stund. Hun har tidligere ment at det er i mildeste laget for hundene hennes som er vant til kaldere vær. - Dette er jo rene påskeværet, erklærer hun på starten av den tilbakelagte etappen.