Folkefest på Drevsjø

Når du kommer til sjekkpunkt Drevsjø, er det ikke vanskelig å skjønne at Femundløpet er en anledning til å slå litt på stortromma. Her det fest og liv hele kvelden og natten.

Allerede klokken 19 åpner salgsboder og servering på skistadion i Drevsjø. Lokale produsenter stiller opp og viser seg frem. Det samme gjør skolekorpset og en eller flere undeholdere. I år var det bandet Michigan som varmet opp publikum før kveldens hovedattraksjon, hundespannene som har kjørt 150 kilometer når de ankommer løpets ytterpost i sørøst.

En ivrig speaker holder publikum oppdatert både på det musikalske og det sportslige. Og med mange poster ute langs løypa, har de ganske god kontroll på når kjørerne nærmer seg, og stort sett hvem det er som kommer, selv om det ikke alltid er like lett å se når mørket har senket seg i skogen.

I år var andre år på rad at lysløypa på Drevsjø skinte i natten helt til den første kjøreren nærmet seg, for så å slukne i siste liten. Uten strøm stopper også pumpen til målportalen, så den begynte på sige, men når alle trår til, var det fortsatt høyt nok under buen til at Arnt Ola Skjerve kunne passere under. og lys hadde han jo med selv, så både publikum og alle som har en jobb å gjøre på sjekkpunktet kunne følge ham det siste stykket ned mot stadion.

Og selv om både korps og band hadde gitt seg for kvelden, holdt både kafebetjeningen og flere av bodene stand både en og to og tre timer over midnatt. Og en av de lokale selgerne snek seg ut på plassen med en liten spurtpris til Arnt Ola. Som førstemann til Drevsjø fikk han et sitteunderlag og en underbukse - med sledehunder foran og bak.
-Her er det bikkjer inn på den ene siden og bikkjer ut igjen på den andre siden, sa hun med et smil og krysset fingrene for at størrelsen var riktig.
-Det er den sikkert, mente hun uten å ha sjekket med sjefen sjøl.
Så hvis noen ser Arnt Ola når han har kommet seg i mål og dusjet og forhåpentligvis skiftet underbukse, så kan de kanskje spørre om den passer.